Sterke møter på – og under gata

Det er forbundet med en viss risiko å bli med WSG – medarbeiderne ut på gata for å snakke med gatefolket. En tidlig morgen i januar 2001 fikk jeg som TV -reporter mitt første møte med gatefolket, ansikt til ansikt.

Av Odd Borgestrand, styreleder i Gatefolket

Bildet: Gizachew Ayka på besøk hos en gategutt under bakken i Addis Abeba.

Det gjorde enormt inntrykk. Det var kaldt og folk var på vei til jobben. Om ikke den vanlige innbygger i Addis bryr seg så mye med disse menneskene, så blir de utrolig provosert hvis hvite mennesker tar kontakt med nettopp gatefolket.
Ved en søppelcontainer var to ungdommer i ferd med å sortere ut matrester. Sammen med min fotograf Gunnar Bjerketvedt filmet vi, tok bilder og snakket med ungdommene. De var hyggelige og blide, midt i stanken. Plutselig kom en stein susende mot min fotograf. Han dukket unna og reddet både seg selv og kameraet. Prosjektlederne Gizachew og Tariku forsøkte å roe ned situasjonen, men lyktes ikke. I nærheten sto et par bevæpnede soldater. De forsto situasjonen, sjekket våre papirer og holdt vakt rundt oss. Dette skjedde midt i Etiopias hovedstad.
Under midtrabatten i en av hovedgatene, Churchill Road, er det etablert overvannsrør. I tørketiden er dette oppholdsrom for mange gatebarn. Gizachew Ayka tok oss med til en av guttene som hadde sitt tilholdssted her nede. På veggene var det posters av ulike artister. Her så vi også bilder av Elvis og Jesus. Det gjorde sterkt inntrykk.

Vi beveget oss over til et skur ved et busstopp og så en gjeng på åtte barn i alderen seks til tolv år. De lå under skitne filler og plastsekker med knallhard betong som sin seng. Disse guttene hadde trolig ikke vasket seg på flere måneder.Et par meter fra dem sto mennesker som ventet på bussen. De nedverdiget seg ikke til å se på dem en gang. De var flaue over at hvite mennesker tok kontakt med dem sammen med en gruppe på tre ungdomsledere fra Win Souls for God. Noen forsøkte å jage oss bort. Dette avskummet skulle vi ikke bry oss med