Førstereis fra Toten til Etiopia
Etter å ha sittet i Gatefolkets styre siden 2017, kom endelig muligheten hvor også jeg skulle få opplevde dette majestetiske landet på Afrikas horn, Etiopia.
Av Mariann Mydland,
sponsoransvarlig, Gatefolket
Til tross for å være så langt sør, var det ingen stor varme da vi landet på morgenkvisten. Addis Abeba ligger på 2500 meters høyde. I denne litt kjølige morgenluften kom en gjeng på ca 15 venner og bekjente oss i møte med klemmer og varme smil.
Jeg ble fortalt at byen er kraftig fornyet med utvidede gater, store grøntarealer og parker, blant annet dedikert til barn.
Det har reist seg masse høye blokker, og deler av bilparken er fornyet etter nye skatteregler som gjør det gunstig å kjøpe nye biler. Statsminister Ahmed har satt i gang en rekke tiltak de siste årene for å bedre tilværelsen for innbyggerne, inkludert et kjempestort, nytt bibliotek og et fantastisk flott vitenskapsmuseum.
Kontrastene er store i Addis. Få meter fra hotellet vårt dukket de første portable blekkskurene opp. Små kasser av bølgeblikk hvor en liten mann kanskje kunne finne ro.
Ei ung dame satt i et gatekryss med to små barn, hvorav den minste ikke kunne være mange måneder. Opp i ei bred gate var det knøttsmå butikker lagd av bare noen slags teltduker eller blikkplater. Butikkene lå tett i tett, og kunne som regel tilby de samme varene.
Prosjektene våre
Etter fem år i styret, har jeg hørt mye om alle prosjektene, men det må oppleves for å faktisk få en forståelse av omfanget av det vi får være med på. Guttehjemmet, saftey home, var første stopp. Her bodde det 53 nydelig gutter. Tanken på at disse nysgjerrige, gode, kjekke og veloppdragne guttene egentlig «hørte til» på gata var helt fjernt. Jeg fant en plass midt i gjengen. En av de eldre guttene var stødig i engelsk, så jeg fikk fortelle om både snø, ski, bunader, bading i havet og midnatt-sol – alt som var helt nytt for denne gjengen. 
Neste dag fikk vi overvære en totimers lang gudstjeneste. Mye av det uforståelig, men å se hvor mye det betyr å ha et fellesskap og en allmektig Gud er sterkt.
Ferden vår gikk videre til Deborah-senteret, jentehjemmet vi er med å sponse. Her bor det 18 jenter som er hentet ut fra sexindustrien. I tillegg ei jente på åtte år som har sett det verst tenkelige – at familien ble drept foran øynene hennes på grunn av konflikten nord i landet. Flere av jentene var til tider veldig alvorstynget i blikket. For oss her i nord kan vi ikke forestille oss hvilken tilværelse de har hatt før de kom hit. Men nok en gang skinner gleden av fellesskapet igjennom hos hver enkelt.
Det at de ansatte, om de er sjåfører eller prester, gir av seg selv, spøker og gjør disse jentene trygge på seg selv men også andre, spesielt menn, er viktig.
Sterkt møte med skolebarn
For meg personlig ble møtet med elevene ved Entoto-skolen ett av de sterkeste inntrykkene. Gleden barn har av å gå på skolen tok meg litt på senga. Inn porten sto 200 barn fra 4-årsalderen med det norske og etiopiske flagget. Vi fikk utdelt roser før barna gjøv løs på sangen, og det ville ingen ende ta. Før rektor ga de beskjed om å gå til klassene satte barna seg på huk tok hendene i bakken, ba og takket for foreldrene sine, lærerne sine, landet sitt og kloden. Tenk så viktig at de kan sette fokus på takknemligheten hver eneste dag. Der har vi noe å lære. Det gjør også ganske sterkt inntrykk å se hvor disiplinerte disse minste skolebarna, på bare 3-4 år, er. De sitter rundt et stort rundt bord og følger ivrig med på hva som blir sagt.
Møtet med Chencha
Etter fine dager i Addis, får vi også muligheten for en tur sørover. Det er utrolig frodig landskap hvor vi skal opp i høyden. På 2700 meter er det kjølige netter og noen heftige regnskurer. Chencha bød på enorm gjestfrihet på vertshuset til WSG med mange lokale retter til hvert måltid. I løpet av to dager fikk se hvor bredt arbeidet til WSG og Bright Star favner. Fotballklubben favner bredt i området, ungdomssenteret, med bibliotek, forsamlingslokale og høgskole muliggjør at ungdommer ikke trenger å reise for å få seg en høyere utdannelse. Her det det bygd både klinikk og førskole, som vi i Gatefolket nå bidrar med midler til. Førstnevnte tar imot gravide med svangerskapskontroller og følger opp babyene
-Og sist, men ikke minst må jeg ta med besøket i Chencha fengsel. Her har våre etiopiske venner klart å bygge opp både et område, men også mentaliteten hos de ansatte. Fengselet har betegnelsen et senter for korrigeringer. Varme håndtrykk med de innsatte gjorde noe med både dem og oss. Små gjerninger som gjør stort inntrykk både på de lokale, men mest på oss som får lov til å besøke dem. At fengselsledelsen i tillegg varter opp med fargerike gaver i regionens nasjonalfarger, varmer enda mer. Derfor var det en glede for oss i styret å bevilge en julegave på 20.000 norske kroner til innkjøp av utstyr for fritidsaktiviteter både for barn og voksne.
Når jeg sitter på flyet hjemover og tenker tilbake, så føles det som turen har vart dobbelt så lenge. Her ble det nye vennskap med våre kolleger i WSG og Bright Star. Vi fikk et innblikk i hvor utrolig omfattende vårt felles arbeid er, og jeg får en enorm respekt på måten de møter de aller minste og opp til de aller eldste – helt uavhengig av bakgrunn.
Jeg får være med på et viktig og livsforvandlede arbeid, og jeg håper flere vil få muligheten til å oppleve det.