Goitom, – fra gategutt til sivilingeniør

Det ble et sterkt møte mellom gatebarn-venner i Østfold og den tidligere gategutten Goitom Gebreslassie. Under et to dagers besøk møtte Goitom nærmere 100 skoleelever, en kvinneforening og et trettitalls faddere og andre støttespillere. Vi vil gjerne dele Goitoms historie også med dere andre:

-Jeg ble født i den lille nord-etiopiske landsbyen Wejerat og tilhører Tigray-folket, en stamme som utgjør snaue 10 prosent av Etiopias befolkning på nesten 90 millioner mennesker.

-Jeg vet ikke når jeg er født. Jeg har verken en eksakts bursdag eller et eksakt år. Det jeg vet er at min mor ble bortgiftet allerede som 10-åring, og hun var bare 12 år da jeg ble født. Far var trolig 22-23 år gammel da han fikk beskjed om å ta mor inn i til sitt lille gårdsbruk. Kulturen i Nord-Etiopia er at foreldrene bestemmer hvem som skal overta deres jenter. Goitoms mor hadde ingen valg og ble raskt gravid.

Goitoms livshistorie
er fylt av både tragedier og mirakler. Dette er nemlig historien om gategutten som kjempet seg fram til et verdig liv og som i dag er utdannet sivilingeniør, har etablert egen familie med kone og en datter, har etablert sitt eget rådgiverselskap og nå bosatt i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Goitom er trolig født i 1988 eller 1989. I passet hans står det at han er 26 år gammel.
-Mor levde et ulykkelig liv med sin mann og forlot etter kort tid både mann og barn. Goitom ble tatt hånd om av sin mors foreldre. Goitom hadde ingen lykkelig barndom. Besteforeldrene var gode mennesker, men i samme hus bodde også en onkel som hele tiden var etter ham og ga ham mye juling, forteller Goitom.

Da Goitom var omtrent 10 år gammel ble den første skolen i landsbyen etablert, og Goitom kom endelig i gang med sin skolegang. Den smarte gutten gjennomførte de fire første klassetrinnene i løpet av to år med topp karakterer. Han var skolens beste elev.

Stakk av
Som 12-åring orket han ikke mer mishandling av sin onkel, og han følte seg sterk nok til å stikke av fra landsbyen. Han havnet i regionhovedstaden Mekele, i dag en by på om lag 250.000 innbyggere.
Det ble et tøft møte med storbyen. Han kjente ingen, han hadde ingen steder å bo. Men oppsøkte et bakeri for å skaffe seg mat. Sammen med tre andre gutter fikk han lov å hjelpe til med å blande mel og vann for brødbaking. Betalingen var mat og ei seng inne på bakeriets område. Bakeren forsto raskt at Goitom var en skoleflink gutt og var positiv til at han kunne fortsette sin skolegang.
I Mekele ble han godt mottatt på skolen og startet i 5.klasse. Livet de neste tre årene ble dermed et liv i bakeriet og på skolen.  Goitom gjorde det godt på skolen og fullførte eksamen i 8.klasse som skolens beste elev.  Dessverre gikk familien til bakeren i oppløsning da Goitom var ferdig med grunnskolen, og dermed mistet de fire guttene også sitt hjem og sitt arbeid. De bestemte seg for å prøve lykken i hovedstaden Addis Abeba.

Til hovedstaden
15 år gammel kommer Goitom til millionbyen Addis Abeba. Om det var et sjokk å komme til Mekele var det et enda større sjokk å møte hovedstaden.
Guttene fikk plass på en lastebil de nesten 800 kilometerne fra Mekele til Addis. Her går det daglige transporter med materialer og det er alltid plass for noen passasjerer på toppen av byggematerialene på slike transporter. Med passasjerer på lasteplanet blir det noen ekstra slanter i lomma til sjåførene.
Goitom havnet rett på gata i Addis. Byen var så stor at han ofte ikke klarte å finne tilbake til hvor han hadde overnattet forrige natt. Derfor streifet han rundt og han slet med å finne mat. Løsningen ble matrester fra universitetsområdet og fra forsvarets forlegninger rundt om i byen.

Mange etiopere som hadde oppholdt seg i Eritrea kom på denne tiden tilbake til sitt hjemland etter mange års med krigshandlinger mellom de to landene.  Mange endte som uteliggere. Det var disse Goitom havnet sammen med på gata. Det var umulig å skaffe seg en jobb, og dermed overlevde han ved å stjele materiell fra forsvarets forlegninger og bygningsmaterialer som han klarte å selge for en billig penge på det lokale markedet i byen.

Gatefolket deler alt
-Det er en egen kultur blant gatefolket, forteller Goitom. Vi delte alltid av det vi hadde, enten det var noen småpenger eller mat. Vi lærte oss å dele, og det var en måte å overleve på. Vi lærte å ta vare på hverandre og bry oss om hverandre. Noe av det vi tjente gikk også med til sigaretter og kat. Klær var vi ikke så opptatt av. Vi gikk i de fillene vi hadde inntil vi fant noe som andre hadde lagt fra seg.
Våre fiender var egentlig det etablerte samfunnet og de som var kriminelle. Vi gategutter var jo bare småkjeltringer og ble ofte betraktet som søppel.

Goitom bodde på gata i Addis i totalt tre og et halvt år. Flere ganger forsøkte han å få seg tilfeldige jobber, men disse varte ikke mer enn maksimum to måneder. Lønna for en dagarbeider var på 3-4 kroner og det var ikke mulig å leve av dette, og i hvert fall ikke skaffe seg et husrom.
Jonathan, Gizachew og andre medarbeidere i gatebarnprosjektet WSG var aktive i bydelen Sheromida, og en kveld møtte de også gategutten Goitom, som nå hadde rundet 18 år, – omtrent.
Goitom var vokst opp med streng ortodoks kristendom, og han kunne derfor sin bibelhistorie. Da han ble fortalt om Jesus som den gode hyrde og som frelseren som brydde seg om hvert enkelt menneske også på gaten, så gikk ikke dette inn hos Goitom med det samme. Han brukte Bibelen som et «forsvar» mot evangeliseringen til WSG-lederne.

Banket på døra til WSG
-Noen dager etter møtet med WSG-lederne bestemte jeg meg for å oppsøke kontoret til WSG. Vakta spurte om jeg hadde avtale, og jeg klarte å lyve meg inn. Gizachew tok godt imot meg, og spurte om jeg virkelig ønsket å starte et nytt liv.
-Jeg svarte at jeg gjerne ville fortsette på skole og komme meg bort fra gata.  Jeg fikk løfte om en skoleplass, uniform og en egen seng på et guttehjem.
-Det var først og fremst Jonathan som tok seg av meg. Han snakket mye med meg og jeg deltok i hans faste fredagsmøter der alle relevante temaer om mitt nye liv ble tatt opp. Det handlet om hele mennesket, kropp og sjel.
-Jeg fikk plass ved et guttehjem for 10 gutter og jeg fikk også skoleplass. WSG dekket alle kostnader og vi hadde egen husmor som tok seg av oss.  Jeg ble også overbevist om at jeg burde si ja til Jesus, og etter noen måneder på guttehjemmet kunne jeg bøye kne og slippe Ham inn i mitt liv. Endelig var det en som viste omsorg for nettopp meg.

-Livet var i ferd med å snu for meg nå. Jeg trivdes på skolen, og tilegnet meg masse kunnskap i videregående skole fra 9-12.klassetrinn. Endelig kjente jeg at det var godt å leve. Det var dager på gata da jeg ikke orket mer. Jeg var langt nede, og svært deprimert. Men nå snudde det.
Goitom oppnådde så gode resultater ved eksamen på videregående skole at han fikk plass ved universitet i Awassa, regionhovedstaden i Sør-Etiopia.

Utdannelse og hjem for gatebarn
20 år gammel tok han fatt på sivilingeniørstudiet. Han delte rom med fem andre gutter. Gooitom gjennomførte studiene på fem år, og i studietiden opererte han som bygningsrådgiver for WSG ved den nye skolen på Entoto i Addis Abeba.
To år etter at han startet ved universitetet i Awassa etablerte han også et hjem for gatebarn i byen. Han så nøden blant barna, og kjente på smerten fra sin egen oppvekst. Dermed leide han et bolighus for gatebarna og kunne med støtte fra WSG hjelpe gatebarn i byen til et verdig liv, gi dem et hjem og skolegang. Tre venner fra universitet ble med på dette prosjektet, og de delta på ansvaret og den praktiske oppfølgingen av barna. 10 barn fikk plass i det nye hjemmet til Goitom og hans venner.
I dag er det 12 barn ved hjemmet. Nå er det to venner i Awassa som driver det daglige arbeidet, men Goitom er fortsatt med i prosjektet og reiser jevnlig de 30 milene fra Addis to Awassa for å følge opp dette engasjementet, som heter Bright Life Mission.

Stiftet familie
Eksamensdagen med utdeling av diplom var den mest følelsesladde dagen i Goitoms liv. Han hadde ingen familie rundt seg, men mange venner fra WSG og fra studentmiljøet. –Jeg kan ikke beskrive hvor lykkelig jeg var da jeg sto med eksamenspapirene i hånda, sier han og blir blank i øynene.
To uker etter eksamen giftet Goitom seg med medstudenten Semaria, som utdannet seg til advokat. Han lengtet sterkt etter å stifte sin egen familie, og sammen har de nå datteren Desta.
-Jeg har levd et helt liv uten å være en del av en familie. Jeg vet hva en familie betyr for et barn. Nå er jeg i en læringsprosess hver eneste dag. Jeg måtte lære dette uten hjelp av egne foreldre, sier han
Goitom har nå også startet sitt eget entreprenørselskap med kontor i Addis Abeba

Min visjon
nå er å utdanne gatefolk slik at de kan være dagarbeidere i mitt selskap. Jeg ønsker å bryte barrierer og gi gutter og jenter fra gata en mulighet. De har evner og jeg vet hvordan de skal behandles. Noen kan bidra på kontoret, mens andre kan bli gode fagarbeidere innen ulike fag med trening og god oppfølging.

Vi trenger hjelp fra Skandinavia når det gjelder prosjektering og gjennomføring av større byggeprosjekter, og gjennom gode kontakte håper jeg at noen kan bidra med kompetanse til etiopisk byggeindustri og rådgiverselskaper slik at vi kan bygge vårt land enda bedre enn tilfellet er i dag, sier Goitom.