Nå er Azmera utdannet farmasøyt

Det gjør alltid et sterkt inntrykk å møte jentene ved Deborah-hjemmet. Dette er hjemmet for inntil 18 tidligere gatejenter. En av disse jentene er Azmera. (bildet) Hennes historie er et sterkt vitnesbyrd om motstandskraft, tro og Deborah-prosjektets forløsende kraft.

Bildet: Azmera har grepet muligheten til et nytt og bedre liv. Nå er hun utdannet farmasøyt. 

Befridd fra prostitusjonens smerte, fikk Azmera håp da hun ble ønsket velkommen inn i til de andre Deborah-jentene. Der fikk hun ikke bare trygghet og nødvendigheter – mat, husly og helsetjenester – men også veiledning og ubetinget kjærlighet som ble starten på hennes nye liv.

Studerte farmasi
Azmera gjenvant sin selvfølelse og troen på at hun hadde verdi. Ved Deborah-hjemmet fikk hun åndelig veiledning, noe som styrket hennes tro og hengivenhet til å gjenopprette livet sitt. For å skape  en lysere fremtid, meldte hun seg inn på et universitet for å studere farmasi.
Azmera arbeidet hardt og fikk utnyttet sine evner. Etter tre års intensive studier ble hun ferdig utdannet farmasøyt og fikk en sikker jobb ved et av apotekene i Addis Abeba.
Nå har hun flyttet ut fra de trygge omgivelsene ved Deborah-hjemmet for å leve et selvstendig liv med eget hjem. En drøm var gått i oppfyllelse.

Sammen med Deborah-jentene
Likevel forblir Azmeras hjerte hos de andre Deborah-jentene. Nå kommer hun dit hver lørdag kveld for å hjelpe og veilede de nye jentene som har fått plass ved hjemmet.
Historien hennes har blitt til en inspirasjon, og beviser at alt er mulig for den som ønsker seg en ny start i livet, og som er heldig å trekke «vinnerloddet» ved å få en plass nettopp ved Deborah-hjemmet.
Azmera ser seg ikke tilbake. Nå ønsker hun å løfte opp andre gjennom sin utholdenhet, tro og omsorg. Livet hennes er et levende vitnesbyrd om Deborah-hjemmets visjon: Å gjenopprette liv og gi unge kvinner muligheten til å blomstre.

Bare et kapittel
-Da jeg kom til Deborah-hjemmet følte jeg at jeg ikke var noe. Jeg hadde ingen verdi, men gjennom bønn, rådgivning og kjærligheten jeg mottok her, innså jeg at Gud hadde en plan for meg. Jeg var ikke bare en overlevende – jeg var forutbestemt til mer, forteller hun.
-Det var dager jeg ville gi opp, men personalet og søstrene mine fortsatte å presse meg. De minnet meg på at fortiden min ikke definerte fremtiden min. Og nå, etter at jeg forlot prosjektet, kommer jeg tilbake fordi jeg vil at disse unge kvinnene skal vite det – hvis jeg klarte det, kan de også. Dette stedet reddet meg, og nå vil jeg være en del av andres mirakel. Til slutt legger hun til: -Jeg er ikke den jeg pleide å være. I dag er jeg farmasøyt, mentor og viktigst av alt, et Guds barn. Fortiden min er bare et kapittel – ikke hele historien.