Min første jul i Etiopia

  1. 7.januar feires det jul i Etiopia. De følger den julianske kalenderen, som ligger 13 dager etter vår julefeiring i Norge. Det er 18 år siden jeg første gang feiret jul i Etiopia. Sammen med seks av gatebarnprosjektets ledere gikk vi ut på gata i Addis Abeba denne kvelden.

Ved siden av en søppelcontainer i sentrum av Addis Abeba bor en ungdomsgjeng på ni ungdommer i tre søppeltelt. Dette er en gjeng som Gizachew Ayka og hans medarbeidere besøker hver uke. Gjennom mange møter har de opparbeidet tillit til denne tøffe gjengen. Vi har med oss litt kjeks og noen bananer. Guttene er positive til besøket, og de lytter når vi begynner å fortelle dem om hvilken kveld det er i kveld.

Det er juledags kveld.
Det var noen hyrder der på marken som fikk høre budskapet om at verden hadde fått en frelser. De var kanskje like fillette kledd som disse gateguttene. Gizachew klimprer en julesang på gitaren sin. Det er ganske stille rundt oss. Vi opplever det merkelig, utrolig og irrasjonelt å sitte og høre juleevangeliet med stinkende søppel fra en container rett ved siden av oss. Likevel blir det nesten som et hellig møte for oss gjester fra Norge. Ungdommene tenner stearinlys som ei jente gir dem. Vi lytter sammen til sang og forkynnelse i det svake lyset ved stadion. Faktisk blir gateguttene med på et par av sangene, og det rører oss sterkt. Stadig flere kommer til der i veikrysset midt i sentrum av millionbyen. Det er kaldt nå på kvelden. En av guttene sitter bare i ei T -skjorte, mens vi har tatt på oss varme ullgensere. Det blir et spesielt gatemøte. Vi oppnår god kontakt, og det blir vekslet varme blikk og klemmer. Ungdomsflokken setter synlig pris på å bli regnet med – men på spørsmålet om de ønsker et nytt liv borte fra gata kan de ikke svare. Flere av dem kjenner ikke til noe annet liv.

På vei mot bilen vår
kommer fem -seks unge gutter i syv til ti -års alderen bort til oss. Høflige gategutter som på selveste julekvelden ønsker oss en god natt. Det skjærer i hjertet når disse fillete guttene kommer med en slik varm julehilsen. -Det er vanskelig å takle en slik situasjon. Hvorfor er verden så urettferdig? Vi lever jo på samme klode. Jeg vet vi ikke kan hjelpe alle, men vi må hjelpe noen, sier en av konfirmantene som er med oss i reisefølget.. Det handler om å dele, både mat og evangelium, og denne kvelden husker jeg spesielt godt fordi det blir sitert fra bibelordet i Jesaja 9:2: Det var lys i mørket. Lys over dem som bor i skyggelandet. Midt i korona-pandemien trenger vi det samme lyset, enten vi bor under himmelhvelvingen langt mot nord eller nærmere ekvator i Etiopia.
Odd Borgestrand, styreleder Gatefolket